Visitasdagene var tettpakket med spennende program: Besøk på Uninor, møte med skoleledelsen, tur rundt Berse, besøk i barnehage, kulturskole og omsorgssenter, møte med frivillige, internasjonal kvinnegruppe og KRIK, samt møte med kommuneledelsen og til slutt en fantastisk fin og bredt sammensatt kulturkveld i nye Bjerkreimshallen torsdag kveld.
Torsdag var det også møte med konfirmantene i menigheten, som kom rett fra skolen til Vikeså misjonshus til spørretime med biskopen. Først litt fruktspising og småsnakk, mens rundt 40 ungdommer finner seg en stol.
Spent på spørretimen
– Jeg håper alle har hatt en fin dag på skolen! Denne konfirmanttimen er jeg utrolig spent på, innledet sokneprest Leif Wikøren Nilsen, og startet likegodt med første spørsmål til biskop Anne Lise Ådnøy:
– Hvem er du?
– Kjære konfirmanter, jeg er født i 1957, jeg er mor til 5 og mormor til 5, har vært prest siden jeg var 27 år og nå har jeg vært biskop i ett år, svarer Ådnøy. Spørretimen er igang og konfirmantene sitter nå helt stille på stolen.
Spennende, morsomme, innsiktsfulle og nysgjerrige spørsmål kommer som perler på ei snor. Konfirmantene er godt forberedt, og biskopen svarer etter beste evne.
– Kossen fant du kristendommen?
– For noen kommer troen som et lyn og en stor omveltning, for andre er det annerledes. Jeg ble døpt da jeg var tre uker, og så vokste jeg opp i kirken. Jeg lærte at det går an å tro.
– Hva er det beste du opplever på jobb?
– Jeg synes variasjonen er det beste. Noe av det fineste jeg gjør er å døpe små unger. Da viser vi alle at tro er noe man får, uten å måtte svare eller gi noe tilbake.
– Har du noengang mistet en unge i døpefonten?
– Nei, det har jeg ikke, men det hender en smokk faller i dåpsvannet.
Aldri feil å gå i kirken
– Når føler du deg mest nær Gud?
– Det kan skifte mye, men for meg betyr det mye å være sammen med andre som tror for eksempel i en gudstjeneste. Jeg er veldig glad i naturen og føler jeg er nær Gud der. Og før jeg sovner, har jeg litt stille tid med Gud og føler jeg kan si alt til ham.
– Hvor ofte ber du?
– Hele tiden! Ikke alltid med så mange ord.
– Vil du si folk ikke er ordentlig kristne når de ikke går ofte i kirken?
– Godt spørsmål! Men jeg er ikke Gud og kan dømme i slikt. Vi tilhører Gud fra dåpen av. Men vi må prøve å høre til Jesus, og ikke å trekke oss lengst mulig bort. Å gå i kirka er aldri feil, uansett hvor mye man tror. Det går også an å få tro av de andre som går der.
– Når bestemte du deg for at det å bli biskop var veien var å gå?
– Jeg ba og kranglet med Gud en hel sommer, og sa til slutt ja til å stå på lista over kandidater. Det var mens jeg var biskop-vikar.
– Har du noen ganger vært flau over å være kristen?
– Nei. Jeg har fått slippe det.
– Er du villig til å vie homofile par?
– Jeg har ikke fått gjort det, men jeg har sagt at jeg er villig.
Og spørsmålene fortsetter å komme:
– Er det du som bestemmer fargen på konfirmantkappene?
– Hva er lønna?
– Hva er det kjedeligste i jobben?
– Hvor lang er arbeidsdagen din?
Ved veis ende?
– Da tror jeg det virker som vi har kommet til endes i spørsmålene deres, sier soknepresten. – Eller er det noen som har noe mer de lurer på?
Det er det.
Spørsmålene flommer på, og Ådnøy svarer så godt hun kan.
Hvordan er det å ha begravelser med unge folk?
Er mannen og barna dine kristne?
Hvilken musikksjanger liker du?
Har du noen gang grått i en begravelse?
Har du hatt en kristen oppvekst?
Hvor ofte skiftes en biskop ut?
Er det noen som har sagt noe stygt til deg eller vært frekke fordi du er biskop?
Er det kjedet der i gull?
Det er jo alltid noe bra og dårlig i religioner, er det noe du ikke synes er rettferdig i kristendommen, eller noe du er uenig i?
Hva er tankene dine om andre kulturer?
Er dette drømmejobben din, eller er det noe annet du ville gjort?
Har du noe imot folk som ikke er kristne?
Gruer du deg til å pensjonere deg?
Etter en times tid stilner spørsmålene og det er konfirmantene sin tur til å fortelle litt om leirer, undervisning og lysmesse de har vært med på.
– Dette var veldig kjekt! Imponerende spørsmål! Dere har gjort inntrykk på meg, oppsummerte biskopen etter konfirmanttimen.
– Me bryr oss
Søndag ble visitasen avsluttet med en gudstjeneste.
– Me er her fordi me bryr oss. Takk til sokneråd og stab for alt dei har gjort i førekant av visitasen. Takk til de som kjem på gudsteneste og viser at de er interesserte i korleis kyrkjelyden og soknet har det! Me er her mest fordi me får tru at Jesus bryr seg om oss, innleia Anne Lise Ådnøy preika i gudstenesten i Bjerkreim kyrkje.
Samarbeid, innsats og kreativitet
Etter gudstjenesten var det tid for visitasforedrag.
– Denne veka har me vore på oppdagarferd i Bjerkreim. De er godt vertskap her i bygda og
trivelege å vera i lag med, sa biskopen i visitasforedraget.
– Sjølv om de var langt frå ukjende for oss frå før, har me lært mykje denne veka. Me har blitt imponerte over samarbeid, innsats og kreativitet, både i kyrkje og lokalsamfunn. Her skjer det mykje!